Ukens naturbilde

Vi starter opp igjen med serien ukens naturbilde.
Her kan du få ditt bilde presentert.
i 2018 kjørte vi en serie med "Ukens naturbilde" med bilder tatt av Roger Brendhagen.

Nå ønsker vi å supplere hans bilder med bilder tatt av leserne våre, så hvis du har noen flotte naturbilder du vil vise fram og fortelle litt om, tar vi gjerne imot det.

Vi vil publisere dem her på Foto.no med teksten du har sendt inn. Den trenger ikke være lang, men fortelle litt om settingen, og gjerne hvordan du tok bildet. Hvis det er en spesiell historie med bildet, ta gjerne med det også.

Får vi inn mange bilder, vil vi selv velge ut hvilke vi publiserer.

Vi starter denne uken med et ganske kjent, men flott bilde tatt av Roger Brendhagen.

Han skriver:
Jeg har møtt 1000-vis av elger i mott liv – men da jeg traff på denne karen i de svenske skoger mistet jeg nesten munn og mæle!
Gudskjelov mistet jeg ikke kameraet...



Denne elgen fotograferte jeg i Värmland – i grenseområdet mot Norge. Det finnes i følge forskere omlag 30 elger med denne mutasjonen i Värmland
De sagnomsuste hvite elgene dukket opp først i vestlige Värmland en gang på 1930-tallet. De er ikke albino men i ifølge forskere har de en defekt i den genetiske koden, som gjør pelsen ikke lagrer pigment. Fenomenet kalles leucism.
De har brune øyne – og hornene er også normalbrune som en vanlig elg.

Leukisme er en medfødt fysisk tilstand hos dyr som minner om albiniske og melanisme. Leukisme fører til redusert pigmentering og defineres som en delvis eller fullstendig brist på eumelanin eller feomelanin i huden, ofte kalt en genetisk blokkering/hindring, pelsen eller fjærdrakten. Det betyr at dyret kan bli lysere, delvis hvit eller helt hvit i fargen. Øyne, nebb og klør har imidlertid ofte normal pigmentering, i motsetning til ved albinisme.

Foto: Roger Brendhagen -
Foto: Roger Brendhagen

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Ingen har kommentert denne artikkelen enda
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu