Bildet inngår i albumet Smellet i Drammen - <br>Jeg satt i en sen telefonsamtale. Brått kom et smell, sterkt som et altomfattende, dypt drønn. Jeg kunne kjenne trykkbølgen inne i stua. Jeg fòr til vinduet og så en ildsøyle slå kanskje 100 meter til værs, ikke mer enn et par hundre meter unna i luftlinje. Noe dramatisk hadde skjedd.<br><br>Jeg avsluttet telefonsamtalen, samlet i en fart sammen fotoutstyret, og hastet en liten stund senere nedover Konnerudgata. Det var 4. juni 1997 kl. 23.45 at Bandidosbomben smalt. Jeg nådde vel ned omtrent et kvarters tid etterpå. Nedre del av gata så ut som en krigsskueplass. Murstein, fasadedetaljer, vindusglass og bildeler lå strødd i stor omkrets. Midt i gata sto en totalt smadret bil, det var umulig å se hvilket bilmerke det hadde vært. Et beige pledd var lagt over en stor bylt inne i bilen. Folkevognbussen bomben hadde vært i, var det ikke spor av. Sannsynligvis var den fullstendig pulverisert.<br><br>Ødeleggelsene var store - ja, enorme.<br><br>
Det var sent på kveld, mørkt, en kaotisk atmosfære og folk som fløy hit og dit. Ikke lett å få konsentrert seg om å ta gode, skarpe bilder. Det viste seg dessverre at jeg heller ikke hadde mange bildene igjen på filmen, men noen få ''skudd'' ble det, før de få fotografene som hadde rukket tidlig fram, ble skysset utenfor de provisoriske sperringene.<br><br>I parentes kan jeg bemerke at Drammens glassmestere hadde travle tider i de første par ukene etter hendelsen. I mitt hus måtte 7 vindusruter skiftes. Jeg hørte at det måtte skiftes ruter over en kilometer unna. Det var kraft i disse ca 50 kiloene med sprengstoff.<br><br>Bildene jeg viser her, gir seg ikke ut for å være blinkskudd på noen måte. Dette er umiddelbare, uskarpe inntrykk festet på film i en atmosfære av kaos, katastrofe og forferdelse.