Som enkeltstående motiv opplever jeg ikke at dette gir så mye. Innholdet pirrer interessen, men det er for liten nærhet til at det kan gjøre noe inntrykk ut over selve situasjonen. Ditt andre ”dansebilde” er derfor langt bedre. Derimot i en serie, slik som du antyder kan det kanskje spille sin rolle.
Fint at du presenterer deltakerne også, men som fotografi er det vel heller ikke så interessant å få vite hvem dette er og hva de har gjort eller gjør. Flinke dansere(?) endrer ikke inntrykket av motivet for min del.

Takker for kommentar.
Skjønner ikke helt hva du mener med 'nærhet'? Skulle bildet vært større? Originalen er på ca 10.000x 4.000 pixler så det er ikke noe problem å trykke stort og komme nærmere for å se detaljer. Eller mener du nærmere ift personligeht? I såfall har det vært et bevistt valg å ikke vise ansikter. Dette ville ha gitt alt for mye info og interessepunkter å se på i stedet for å nyte hele bildet.
Jeg presenterer alltid modellene og assistenter. I hvertfall ved navn og rolle, ofte litt om hvem de er også. Ikke bare for å være høflig, men det er tross alt mennesker som har hjulpet med å få bildet i stand. Uten dem; ingen bilde. Det hadde vært urettferdig å ta all kreditt selv.

Ok, nærhet har du i ditt andre bilde der modellen "skriker" mot fotografen. Dette blir mer som en "oversikt", en situasjon. Som sagt, fint med presentasjon, profesjonen er ikke særlig interesant for opplevelsen av bildet.

Hei.
Hopper like så godt litt inn i diskusjonen her jeg:-)
Når jeg ser på dette bildet tenker jeg at du vil vise en form, en komposisjon. Det er mange måter å ta bilder av mennesker på. Av og til er det ikke viktig med ansikter, det er ikke ansiktet som nødvendigvis skal tilføre bildet noe. Men nettopp en bevegelse, detalj eller form eller noe annet som inspirerer til å ta bildet.
Jeg synes det er helt utrolig elegant og lekkert bilde. Jeg skjønner selvfølgelig ingen ting av hvordan de greier å henge opp ned i hver sin ende fra samme tau, som ikke har noen ende.. Kan hende du har lekt deg i photoshop. Men det spiller egentlig ingen rolle hvordan det er gjort for meg.Du har tatt et bilde som står som ei påle, både komposisjonsmessig og teknisk.
Hilsen Siri.

Dette er vel sammensatt av to bilder i og med at det er samme person. Jeg må vel si meg enig med Kjell ang nærhet, men jeg vil tro at det ikke helt er intensjonen her, å vise mye personlighet. Men heller å vise linjer og former, en drakamp eller at man "holder seg selv oppe / henger i en selv".
Jeg har ikke peiling på studiofoto så kan ikke gi noen kritikk på det.
Men det som gjør bildet mer spennende for meg er å ikke vise hele personen i topp. Om vi bare såg føtter og hender av den øverste modellen, får man også mer fokus på den som henger. Altså mer nærhet.

:ivan

Med håret som "henger" i hver sin retning blir det nok en tanke statisk og raskt avslørende som en klippe-lime jobb. Når det er sagt, bildet fikk meg til å stoppe opp litt, format og s-h fungerer jo greit. Men det er nok for stramt, rent, sterilt og perfeksjonistisk til at jeg blir hengende ved det.